Kvinnekamp, makt og solidaritet

Gjesteinnlegg av Elise Kleiven, fylkesstyremedlem i AUF i Troms

I Norge har vi juridisk sett like rettigheter og plikter for kvinner og menn på tilnærmet alle samfunnsområder. Dessverre er ikke lovfestede rettigheter nok til å oppnå likestilling mellom kjønnene. Det er andre samfunnsmekanismer- og institusjoner som gjør at vi er langt unna reell likestilling. Dessuten handler likestilling om mer enn rettigheter og plikter, det handler om like muligheter. Muligheter er avhengig av frihet og sikkerhet. 

For å nå målet om reell likestilling tror jeg det er avgjørende at vi har hele folket med på laget. En illusjon om at vi er likestilte, eller at ”det er jo ikke sååå store forskjeller da”, er med på å svekke en realisering av faktisk likestilling i Norge. For å få med folket på laget tror jeg vi må minne oss selv og andre om hvorfor likestilling er viktig. Jeg mener likestilling er viktig av to hovedgrunner. 

Det ene er et menneskesyn om at alle er like mye verdt, altså rettferdighetsbetraktninger. Det andre er at et likestilt samfunn fører til at samfunnet som helhet fungerer bedre. Demokratiet blir bedre av at ledende maktposisjoner gjenspeiler folket. Samfunnsøkonomiske gevinster av kvinnefrihet står i kø: færre helseproblemer som følge av mishandling og større yrkesdeltakelse er de viktigste. 

Muligheter, frihet og sikkerhet er dessverre fremmedord for mange – både i inn- og utland. I AUF er vel alle enige om at full likestilling på alle områder er målet, men hvordan skal vi nå målet? Jeg mener kvinnekamp, solidaritet og makt er viktige faktorer. 

Kvinnekamp og solidaritet 

For å få gjennomslag mener jeg kvinneforkjempere må ta ordet likestilling tilbake. Vi må ha et kritisk blikk til hvilke kamper som kan kalles en likestillingskamp. Ordet ”likestilling” kan ikke brukes i enhver sammenheng hvor vi ønsker å oppnå noe, da mister kvinnekampen mye av sitt egentlige innhold og formål – å frigjøre kvinner. Å legge ut et bilde av seg selv naken på Twitter er f.eks. ikke en viktig kvinnekamp, det er å eksponere seg selv.  

Tiden er også inne for prioriteringer av hvilke kvinnekamper som skal kjempes. Vi skal aldri slutte å kjempe for likelønn, fordi flere kvinner må frigjøres fra økonomisk avhengighet. Men, vi må i langt større grad enn i dag ha solidaritet med de tause stemmene som ikke når det offentlige rom pga. undertrykkelse eller frykt. Kampen mot fysisk og psykisk vold, tvangsekteskap og omskjæring av jenter er de viktigste kvinnekampene fremover. 

Makt 

Det er stor mannsdominans i så og si alle samfunnets lederposisjoner. Dette gjør at det er menn som setter dagsorden i samfunnet. Kan vi stole på at mennene tar opp spørsmål som angår kvinner spesielt? Og gjenspeiler eller representerer de få kvinnene i lederposisjoner alle kvinner? 

Vi trenger ikke å lete lenger unna enn vår egen organisasjon for å finne disse skjevhetene.  Det er påfallende at bare 4 av 19 fylkesledere er jenter i AUF. Er det tilfeldig at det bare er 6 jenter som er fylkessekretærer? Og hvorfor er det tilfeldigvis slik at i en ungdomsorganisasjon på 10.000 medlemmer er det tilfeldigvis 8 gutter og 6 jenter som er foreslått til sentralstyret. Kanskje er det tilfeldig? Kanskje ikke? 

La ord om likestilling og inkludering bli til handling. Tiden er inne for et inkluderingsutvalg i AUF. 

Følg Bloggstafetten om likestilling!

Les Marte Søimer Bjørkedal: Vi krever likelønn for for likt arbeide

Les Nicoline Berge Schie: Til kamp for våre søstre verden over
Les Emilie Bersaas: Jenter = prestisjeprodukt?
Les Andrea Røyrøy Beinset: Kvinner, ikke kjemp alene!
Les Helene Kaltenborns innlegg: Kvinner kan!
Les Astrid Eide Hoems innlegg: Jakten på vår tids Nora
Les Prableen Kaurs innlegg: Bak husets fire vegger
Les mitt åpningsinnlegg: Mange kamper vunnet - mange nye å kjempe!